Det er sikker mange som har fått med seg at det er utroligmye krangling osv med oss 'jentene'.
Og ja, det aller verste som finnes, er å miste en man elsker.
Man veit ikke hva man har før man faktisk mister det, så ta vare på alt du har, for sjeldent så varer vennskap evig.
Det er egentlig jævlig synn, for man blir så utrolig fort knytta til en eller flere personer. Det vennskapet vi alle jentene hadde, det var spesielt, ja vi trodde faktisk det skulle vare evig. Men personer forandrer seg, og tar sine valg. Vi ville aldri såre noen av dere, det var ikke meningen nei. Om dere virkelig savner oss, så mye som dere sier. Hvorofr godtar dere ikke unnskyldningene våres? Dere sier det er noe man ikke glemmer over natten, men om dere virkelig savner oss, og vil ha oss tilbake, da er det verste dere kan gjøre å ikke godta. Skjønner?
Alt er ikke like så lett for oss, man kan si at vi har det ett hakk verre enn dere, for det er dere som faktisk ikke vil godta unnskyldningen vår, dere som er sure på oss. vi har prøvd, tro meg vi ville aldri gjort noe i verden for å såre dere, hvertfall ikke med vilje. Vi tok et valg, greit det var ikke det smarteste, men betyr det at det er slutten på et så sterkt vennskap? Betydde det vennskapet virkelig bare en dum avgjørelse vi tok? Var det alt, er det her slutten da eller. Dere sier dere savner oss mer enn alt i verden, men hva skjer med det, det er faktisk dere som ikke vil godta. vi kan ikke tvinge dere til noenting. skulle gjenrne gjort det, for dere var de jentene som betydde så utrolig mye..Dere har kanskje merka at vi begynner å gi litt mer faen, å ja det er egentlig sant. For når de jentene som var våre bestevenner bare gir oss opp, veit vi ikke helt hva vi skal gjøre for å få bort smerten inne i oss, vi begynner rett å slett å gi mer faen i ting, skolen osv. Alt henger sammen, bare tenk på det i blandt, tenk på det fra vår side en gang også. Veit ikke mer hva vi skal si jeg, klart vi savner dere ! det har vi sagt tusen ganger, men dere godtar ikke.
Vi skal ikke tvinge dere til noe som helst, vil dere fortette å være skuffa over oss, greit vi kan ikke gjøre noe med det. Men tenk, betyr vennskapet vårt så lite for dere? Om man ofrer litt for hvernadre i blandt.
Det er ikke lett å leve med alt det her, men ja..har vi noe annet valg egentlig? enn å bare ta alt som det kommer, og ikke tenke på all den dritten hele tiden.
det virker som vennskapet vårt ikke betydde så mye som dere prøver å fortelle, når dere stenger oss ute pga en avgjørelse vi tok, men ikke kan ta tilbake. hadde dere virkelig villet fått ting tilbake ville dere hvertfall tenkt på å gi oss en sjanse.. dere sier det aldri kommer til å bli det samme igjen, det er vi enige i. men har dere noengang tenk på at om vi faktisk prøver, og ikke tenker over fortiden, bare fremtiden kan vennskapet vårt bli bedre og sterkere. jeg vet ikke om noen av dere har merket det før, men når venner krangler, og blir venner igjen blir vennskapet fort bedere og sterkere, tenk litt på det.
